Fil.lic. Esko Rahikainen, Helsingfors universitet
Oversettelse: Hilleanna Sederqvist
Aleksis Kivi ble født i Nyland, i landsbyen Palojoki i Nurmijärvi sokn den 10. oktober 1834 i skredderfamilien til Eerik Stenvall og Anna-Kristiina Hamberg, som fra før hadde tre sønner. Aleksis hadde en yngre søster Agnes, som døde som 13-åring.
Kivis oldefar Juhana Stenvall hadde hatt en soldatstue i Palojoki siden 1766, men slekten hadde bodd i flere perioder også i Helsingfors. De eldste kjente forfedre var i følge Yrjö Blomstedt fra Janakkala. Morfaren Antti Hamberg var smed i Nahkela i Tuusula, farfaren Antti Juhana Stenvall var en sjømann, som hadde seilt helt til Middelhavet. Onkelen Kalle Kustaa var med og slo ned opprøret i Polen. Forfatterens egen far Eerik Stenvall hadde bodd i Helsingfors under sin barndom og gått på skole der.
Aleksis’ foreldre kunne svensk, og denne ferdigheten fikk også gutten når han som 11-åring flyttet til selveste Helsingfors for å gå på skole, noe som var en forutsetning for å kunne ta artium og studere videre til prest.
Kivi ser da også ut til å ha snakket mer svensk enn finsk under sitt liv. I årene 1821-68 var det bare syv gutter fra Nurmijärvi som tok artium. Av disse var Aleksis Stenvall det eneste barn av almuen, de andre var av høyere stand. Året han fikk artium i 1857 tok Kivi en avgjørende og historisk beslutning for sitt eget liv og for litteraturen, og bestemte seg for å bli en finskspråklig forfatter i stedet for å bli prest.
Aleksis Kivi, som han brukte som forfatternavn for første gang i forbindelse med manuskriptet til Kullervo i 1860, kunne av økonomiske grunner ikke reise til utlandet, men han besøkte Åbo i hvert fall. Hans belesthet og dermed hans perspektiv strakte seg imidlertid langt utover skole- og universitetsbøkene og til verdenslitteraturen. Forskerne vet bare en liten del, men Kivi leste alt fra verdenshistorien av Held og Corvin til verk om kjemiske analyser, aviser, dikt av Stagnelius og dramaer av Shakespeare, som man kjenner til at han ble inspirert av.
Kivis mest betydningsfulle litterære produksjon kan man si begynte på midten av 1850-tallet med skuespillet Bröllopsdansen og endte med skuespillet Margareta, som ble publisert i 1871. Skuespillet ”Nummisuutarit”, som ble til som resultat av den finskpråklige utviklingen av førstnevnte fikk i 1865 en statlig pris og er fremdeles et av de mest viste finske skuespill.
Kivi hadde sin viktigste støtte i Fredrik Cygnaeus, professor i estetikk og litteratur, som var hans sensor under artium og som fra de første prisbelønningene og fram til ”Kullervo”, ”Nummisuutarit” og ”Syv brødre”, som fikk status som nasjonalroman, stilte gjentatte ganger hele sin sakkyndighet og auktoritet bak Kivis begavelse og kunst. Den mest berømte av motstanderne, fanger av trangsynt litterær tradisjon, var August Ahlqvist, professor i finsk språk og litteratur, som har fått et udødelig rykte for sin nedvurdering av Kivis verker.
Teatersjef Kaarlo Bergbom, som har gjort Kivis skuespill kjente siden oppsetningen av skuespillet Lea i 1869, var Kivis venn og forsket på ham allerede fra 1864. Som sin beste venn nevner forfatteren i sine brev sin skole- og studiekamerat, senere forstmester Robert Svanström.
Det virker åpenbart at det bare var fordelaktig for utformingen av mange betydelige dikt, Forlovelsen, Nummisuutarit, Lea og Syv brødre, at Kivi måtte skrive dem i et fullstendig svenskspråklig miljø i Fanjunkars i Siuntio og samtidig være isolert fra sine venner, noe han var tvunget til på grunn av mangel på midler. Dette var til tider tungt for ham og i sine brev ga han uttrykk for savn etter vennene og hjembygden Nurmijärvi.
Charlotte Lönnqvist, som var vertinne på Fanjunkars, kan man uten overdrivelse kalle Kivis viktigste støtte.
Blant de som inspirerte ham kan man nevne hans elskede, datteren av en skredderforretningseier i Helsingfors Albina Palmqvist og kroeierdatteren Aurora Hemmilä. Det ble imidlertid ingenting av ekteskap, da Kivi manglet det viktigste i et standssamfunn: en stilling og dertil hørende inntekter. Også lengselen etter en egen familie har Kivi nedtegnet i sine verker.
Aleksis Kivi falt på en sosialt skjebnessvanger måte mellom to stoler, han tilhørte ikke lenger almuen, men heller ikke den øvre standen. Kilden til styrke for Kivis forfatterkarriere var likevel hans utrolige fantasi, menneskekunnskap og litterære begavelse og på den annen side den kjærligheten og medfølelsen for medmennesker som stadig går igjen i verkene hans – sammen med en uforlignelig humor, komikk og sans for det tragiske.
Aleksis Kivi hadde sin bakgrunn tre steder – Nurmijärvi, Helsingfors og Siuntio – og alle disse hadde sin egne, nødvendige betydning for hans vekst som menneske og forfatter. Hjembygden til Kivis mor, Tuusula, ga en gravplass til forfatteren, som under sine siste år led av psykisk sykdom.
Når han døde natten til årets siste dag i 1872 var Aleksis Kivi 38 år gammel, men som forfatter er han uten alder. Syv brødre og Nummisuutarit er klassikere innen finsk kultur på linje med Kalevala og Kanteletar.